Straffesak mot domstolansatte på Vestlandet

Tingretter på Vestlandet har nylig fått en oppgave de neppe har behandlet før!

Det er tatt ut tiltale mot elleve ansatte ved to domstoler i Rogaland og Hordaland, der tiltalebeslutningene viser til flere alvorlige brudd på norsk og internasjonal straffelovgivning gjennom korrupsjon og brudd på artiklene i menneskerettighetskonvensjonen. Alle tiltalte har vært behandlere i det som startet som en konkurs sommeren 2018, der det etter konkursåpning ble avdekket at lønnskrav allerede var betalt av den konkursrammede bedriften.

Tiltalene er tatt ut i privat regi, men er like alvorlige som tiltalebeslutninger fra påtalemakten. Private straffesaker skal bli behandlet av domstolen når politiet har henlagt anmeldelser mot den som er saksøkt.

Under normale omstendigheter skulle bekreftelse om lønnsutbetaling ført til at saken ble avvist, ettersom selskapet allerede hadde gjort opp for seg. Det ble den imidlertid ikke. 

Etter det Mikroskopet kjenner til, startet det hele sommeren 2018, da fornærmede, som eier og styreleder i bedriften som ble slått konkurs, kom for sent til rettsmøtet på grunn av et sykt barn. Det viste seg at lønnskravet var betalt, men fordi bostyrer angivelig hadde forlangt at lønnsmottaker måtte overføre sin lønn til Boet, oppstod det forvirring i ankedomstolen, der domstolen la sin lit til bostyrers forklaring.

Deretter har det vært en rekke med uheldige avgjørelser der den fornærmede har følt seg forsvarsløs og overkjørt, ettersom fornærmede ikke har fått fremlegge tilstrekkelig bevis, eller fått føre frem potensielle vitner i de aktuelle sakene, og har fått avslag fra Fylkesmannen på flere søknader om fri rettshjelp, ifølge den fornærmede selv. 

Antallet dokumenter i saken er svært omfattende, tilknyttet flere enkeltbehandlinger i tre tingretter, to lagretter og Høyesterett.

Bristepunkt 

Den fornærmede bestemte seg for å slå tilbake mot domstolen med samme mynt, da tingretten valgte å slå den fornærmede privat-konkurs, for de økonomiske utfordringer som fulgte i kjølevannet av bedriftens konkurs ett år tidligere.

Illustrasjonsbilde

Kontaktet Mikroskopet

Mikroskopet ble kontaktet av fornærmede, og har lest tiltalene, sett bevis, og en lang vitneliste med flere samfunnstopper, som viser til en lang kamp mot systemet. Tingrettene i Haugesund og Bergen kan bekrefte at sakene er til behandling hos dem, men har ikke villet gå inn på hvem eller hva tiltalene inneholder.

– Samtlige kreditorer, inkludert Skatteetaten og Nav lønnsgaranti, har samtykket til tilbakelevering av selskapet. Domstolen valgte imidlertid å se vekk fra dette, der de har gjemt bort beviser, de nekter å gi tilbake min rettmessige eiendom, sier den fornærmede til Mikroskopet.

– Når de samme dommere som har tatt en helt ordinær hendelse som en forsinkelse, og påført denne saken en saksbehandling uten forholdsmessig og proporsjonalt fundament , der de i tillegg slår meg privat konkurs for de samme forhold domstolen urettmessig har kreert basert på anførslene til en fordomsfull dommer, og en uærlig bostyrer med Napoleon-kompleks, er dette utillatelig og straffbart, også for ansatte dommere og oppnevnte bostyrere, avslutter han.

Mikroskopet har gjennomgått endel av dokumentasjonen og ser helt klart at bevisene taler for at saken burde bli behandlet av domstolen. Domstolen må anmodes om å ta stilling til bevisene muntlig i ett eller flere rettsmøter.

Høyesterett er enig ifølge en dom fra 2012 

I en ankesak der tingretten og lagmannsretten hadde avvist private straffesaker uten å gjennomgå bevisene først, uttalte Høyesterett  (Rt 2012 s.642) etter å ha gjennomgått forarbeidende til loven, at;

Vurdering av bevis kan ikke avgjøres etter skriftlig saksbehandling. Det kreves muntlig forhandling "om så viktige spørsmål"

Lydopptak sier alt 

Mikroskopet har hørt gjennom lydopptak som langt på vei bekrefter den fornærmedes påstander. Det blir imidlertid opp til staten selv å avgjøre hvor den vil legge listen, men man bør kanskje forvente reaksjoner etter hvert, dersom praksisen bare fortsetter. 

Redaktør Jan Inge Iversen (til venstre) , sier han slett ikke er overrasket over denne utviklingen i norsk rettsapparat

– Det er en kjensgjerning at domstolene og deres forvaltere driver med egne synsinger og meninger, og at de mer eller mindre tar seg til rette i norsk rettspraksis, hva tolkninger og praksis tilknyttet norske lover og regler vedgår, sier han.

– Ikke bare stiller det spørsmål om hvorvidt personalet i domstolene egentlig er godt nok kvalifisert til å behandle slike saker, men det reiser også et grunnleggende spørsmål om habilitet og korrupsjon, skyter han til.

Iversen er selv dømt for å ha filmet offentlig, noe han mener er rettsstridig, og henviser til dagens praksis som et overtramp mot den norske befolkningen.

– Det er ikke helt uten grunn at NAV-saken har fått versere fritt i domstolene over lang tid, uten at noen har oppdaget feilene og tatt affære mot den uretten som har foregått i norske domstoler over tid, avslutter han.

Bør det bli et folke-krav til domstolen om å behandle disse unike straffesakene?

Mikroskopet mener bestemt ja!

Bevisene viser så visst ikke at dette er en opplagt sak i domstolens favør, og Mikroskopet velger av den grunn å velge sitt standpunkt basert på et subjektivt grunnlag, inntil den fornærmede får oppnevnt advokater på statens regning.

Den fornærmede har gjennomgått alt i denne saken helt alene, uten juridisk bistand og har måttet betale alle rettsgebyr fra dagpengene sine. Ubalansen i maktforholdet mellom partene er formidabel, og ikke forenelig med verdiene til en rettsstat. 

Mikroskopet vil av eget initiativ støtte fornærmede og sørge for at saken får den oppmerksomhet den fortjener.