Bostyrere kan velge ærlighet eller bedrag

En bostyrer er ikke annet enn en selvstendig næringsdrivende som tjener penger på å bidra til å fordele verdier som er igjen etter en bedrift eller person som ikke eksisterer, død altså!

Hvis du er så heldig å gå konkurs som privatperson, er du som zombie å regne, da du får stå opp fra de døde som Jesus, men gjelden følger deg til graven.

England har ansett at det er bedre å være Jesus enn Zombie, og derfor får du slettet gjelden etter 3-4 år, og en re-start, som gjeldfri, produktivt menneske igjen. Her har Norge noe å lære.

I en gjennomsnittlig konkurs er det tre faser som varer ca tre måneder.

A) Innledning

B) Skiftesamling

C) Sluttfase.

Alle næringsdrivende har forretningsplan, strategien en bedrift velger, som gir en stabil inntekt, ved å gjenta et fast sett med handlinger over tid, som justeres etterhvert som man finner ut hva som gir mest fortjeneste.

Bostyrereres strategier.

Realitetsmodellen

(Ærlige Bostyrere)

Bostyrere som jobber etter konkurslovens paragrafer etter retningslinjene fra konkursrådet, vil førstgranske, deretter uttale seg, for til slutt å konkludere basert på det som etter deres objektive vurdering er et riktig resultat. Kreditorfellesskapets verdier har høy prioritet. Rapporter er basert faktaopplysninger og vet det er påtalemyndighetenes oppgave å besørge etterforskning og tiltale basert på sluttinnberetningen, og bare unntaksvis, hvis påkrevd, godt dokumentert og begrunnet, før boet er i sluttfasen.

• Bobehandlingstid: Innenfor ansett standard sett ut fra boet størrelse og omfang

• Første innberetning: Ikke konkluderende, sjelden bastante påstander, alt dokumentert.

• Konfliktnivå: Lite konflikter, godt samarbeidsklima, ofte flere møter enn påkrevd.

• Kriminalitet: Svært høy prosent for domfellelse fra anbefalingene

• Kostnad: Tidsforbruk er normalt, færre erstatningssaker og mindre bruk av rettens tid

---

Påstandsmodellen

(Uærlige Bostyrere)

De anklager skyldner ut fra mistanker uten grunn, jobber mer med påstander enn verdisikring og leverer kritiske innberetninger til første skiftesamling, men konkluderer gjerne motsatt eller vesentlig mildere i sluttinnberetningen. De mangler ofte kompetanse påkrevd, og bruker anklager som påskudd overfor offentlige organer ukritisk og uten dokumentasjon, for å slippe å leie inn kompetanse selv. For å oppnå sitt eget timebudsjett, vil anklager også bli fremlagt for retten i ankep

eriode uten omtanke for verken skyldner eller kreditorfellesskap. Forvaltningsorganers rapporter er eneste grunnlag for sluttinnberetning inkludert anbefalingen. Denne modellen er basert på en minimumslengde i tid, der et visst antall timer skal oppnås. Skyldner og kreditorfellesskapet er effektivt satt ut, og etter en ankeperiode til lagmanssrett er over, står bostyrer fritt til å fylle opp timelisten uten oppsyn og kontroll.

• Bobehandlingstid: Ofte vesentlig lengre tid sett ut fra boet størrelse og omfang

• Første innberetning: Høy grad konkluderende, bastante påstander om mistanker, lite dokumentasjon

• Konfliktnivå: Mye konflikter, lite samarbeid, ofte færre møter enn påkrevd.

• Kriminalitet: Svært liten prosent for domfellelse fra anbefalingene

• Kostnad: Tidsforbruk er over normalt og har ofte gjennomsnittlig minstegrense per bo i snitt, mange erstatningssaker, stort tidsforbruk fra andre offentlige instanser, mye bruk av rettens tid,

Uslåelig forretningsplan som gjør kjeltringer til millionærer, mens dommer ser en annen vei

Påstandsmodellen

er vesentlig mer lønnsom per bobehandling. Sett bort fra empati, loven, menneskelighet, vanlig anstendighet og rettsfølelse. Påstandsmodellen et klart valg av forretningsmodell for en bostyrer med litt "guts".

Den er utprøvd, dønn solid, og gir best avkastning uten risiko.

---