Brønnøysundregistrene innrømmer feilsletting av over 150 000 konkursrammede bedrifter!

Av og til avdekkes systemsvikt i det offentlige som viser seg å være et resultat av en gammel forvaltningskultur som ikke har oppdatert rutiner i tråd med lovverket, ofte gjennom flere tiår. De ansatte fortviler, og mange vet de gjør feil, eller enda verre, innbiller seg at det de gjør er korrekt. Felles for alle; Ubehagelige spørsmål avfeies av senior-lederne i departementene.

Nav-sakene er ikke unike når det kommer til feiltolkning av lovverk og myndighetsmisbruk. Det som imidlertid ER unikt ved Nav-sakene, er at Nav avholdt pressekonferanse. Det jeg imidlertid ikke forstår, er hvorfor det ikke heter "Dommer-sakene"? Jeg mener, det var tross alt dommere i domstolen som dømte uskyldige mennesker, ikke forvaltningen, eller er det noe jeg misforstår her?

I mine øyne er Nav-ledelsen helter! Jeg kjenner nå til hvordan domstolen virker, hvordan de manipulerer virkeligheten og hvordan visse dommere lager eget lovverk akkurat slik det passer dem. Jeg tror imidlertid dagens praksis er av nyere dato. Jeg tror nemlig at det har skjedd en gradvis stille revolusjon internt i domstolen de siste 15-20 årene folk ikke vet om.

Tro meg, jeg er ikke noen konspirasjonsteoretiker, jeg snakker utelukkende ut fra egenerfaringer gjennom de siste 20 måneder. Før jeg ble utsatt for en uriktig konkurs bare fordi jeg kom 30 minutter for sent til det rettsmøte, hvis innkallelse var sendt feil adresse og krav var betalt, har jeg alltid oppfattet at domstolen var folkets beskytter! Jeg har uheldigvis opplevd mer enn de aller fleste av oss vil oppleve gjennom ti lange liv om domstolens virke. Jeg har virkelig "testet" domstolen fra alle tenkelige og utenkelig sider, og har loggført absolutt alt.

Jeg måtte ha et større mål enn å "vinne" en sak jeg visste jeg visste jeg aldri kunne tape i det lange løp. Derfor har jeg tilegnet meg kunnskap som tilsvarer et juss-studie på rekord-tid. Jeg har også lagt grunnlaget for neste generasjons "Über" i advokatbransjen, nærmere bestemt "Verdictive" et intelligent datasystem, der målet er å gi alle mennesker tilgang på rettferdig rettergang ved hjelp av machine Learning og kunstig intelligens. (Sjekk ut videoen av Andrew sitt system nederst i artikkelen. "ROSS" som datasystemet hans heter, kan lese 1 million rettsavgjørelser på ett sekund)

Hva angår denne siste saken jeg skriver selv (på veldig lenge)

Jeg er sikker på at om ikke Heltene på gulvet hos Nav hadde iverksatt en intern "operasjon ærlighet", ville domstolen bare fortsatt å dømme uskyldige i sin misforståtte rolle som samfunnsoppdragere anno 2020.

Som i Nav-sakene, skjer systemsvikt fordi ansatte vegrer seg å stille spørsmål til en praksis som har slått rot som en slags «etablert sannhet». «Det er bare slik det skal være» er mantraet ansatte i forvaltningen alt for ofte sier til seg selv, samtidig som de stempler avslag, gir bøter og krever inn straffeskatt.

Der ein ikkje skulle tru at nokon...

Det fins imidlertid én statlig organisasjon som har hatt et ry på seg for å være firkantet og korrekt, også mot øvrig forvaltning. En organisasjon hvis ord er lov. En organisasjon en aldri skulle kunne tro ville bryte Norges lover, nemlig Brønnøysundregistrene!

Brønnøysundregistrene, hvis visjon er:

«For tillit og fornyelse av samfunnet»,

er en sikkerhet og en bauta i skillet mellom det offentlige og den private sfære.

Det er nettopp av denne årsak det som nå er avdekket og dokumentert (og innrømmet av Brønnøysundregistrene), må sies å være like absurd som trist, men mest av alt dette et svært alvorlig svik mot alle som er påført store privatøkonomiske skader som konsekvens av Brønnøysundregistrenes bevisst utførte lovbrudd! Ledelsen i Brønnøysundregistrene praktiserer nemlig ikke liv og lære.

Brønnøysundregistrene, som meddeler oss på sine hjemmesider å være en tillitsskapende organisator som sørger for at Norsk lovverk blir ivaretatt for alle. Både privatpersoner og næringslivet skal behandles lik. Dette viser seg imidlertid å være en sannhet med rom for modifikasjoner

Brønnøysundregistrene har gjennom minst 50.000 enkeltstående saker siste 10 år, blokkert ankemulighetene for konkursrammede bedrifter ved å slette disse bedriftene i foretaksregisteret uten lov! Det fins nemlig ingen lovhjemmel som gir dem anledning å slette bedrifter før de er rettskraftig innstilt. Imidlertid fins det lovverk som klart sier at Brønnøysundregistrene IKKE skal slette dem. I tillegg fins det en overordnet lovhjemmel som sier at Brønnøysundregistrene er PLIKTIG å rette feil i registrene. Denne regelen gjelder over alle andre regler i hele foretaksregisterloven, og er ufravikelig (preseptorisk).

Automatisert lovbrudd!

Konkursregisteret får først slettemeldingen tilsendt elektronisk fra tingretten. Deretter går det automatisk en ny elektronisk beskjed til foretaksregistret om å slette bedriften samme dag!

Tingrettens slettemelding etter at den har innstillt en bobehandling har obligatorisk ankeperiode på 30 dager, som fort kan bli 6 måneder om noen vil anke helt til Høyesterett.

Verken tingretten eller Brønnøysundregistrene gir beskjed om at det er mulig å anke, de bare sletter uten å informere om noe som helst.

Dette er noe de konkursutsatte bedriftene må finne ut av selv. Dvs eierne, ettersom slettingen har fratatt selskapet organisasjonsnummeret - derav muligheten til å ivareta sine interesser som part.

"Javel", tenker kanskje noen, «bedriftene er jo tross alt konkurs»?

Dette var nok de samme fordomsfulle tanker Brønnøysundregistrene tenkte da denne ulovlige praksisen startet for kanskje 20-30 år siden.

Imidlertid er denne fordomsfulle tilnærmingen langt fra sannheten. Det er mange bedrifter som fint kunne overlevd om de bare hadde fått muligheten! Det fins en hel rekke muligheter som ingen forteller om. Akkord, gjeldsordning for bedrifter, refinansiering, tilbakelevering med samtykke fra kreditorer, og mye mer.

Når bedrifter klager på denne ulovlige slettingen, ignorer Brønnøysundregistrene henvendelsen i én måned. Dette medfører at mulighetene til å oppnå forlik eller vinne frem i en anke, er tilnærmet lik null.

Når et selskap slettes i foretaksregisteret mister det organisasjonsnummeret sitt. Det blir som å «henrette» en bedrift. Bedriften har dermed ingen mulighet til å oppta lån, refinansiere eller på noe sett eller vis være i stand til å ivareta sine interesser.

Jeg har kontaktet Brønnøysundregistrene flere ganger siste 12 månedene i håp om å få slutt på denne praksisen. I svar innrømmer Brønnøysundregistrene at praksisen er lovstridig, men at bedre rutiner må utarbeides i koordinering og i samråd med domstolen!

Dette er altså Brønnøysundregistrenes unnskyldning;

Å skylde på domstolen for å rettferdiggjøre deres egne lovbrudd!

Dette holder ikke mål, og må få reaksjon fra lovgiverne og våre folkevalgte.

Hvis Brønnøysundregistrene kan bruke slike svar som begrunnelse til å fortsette sin ulovlige praksis, vil dette bety at alle andre offentlige etater kan gjøre akkurat det samme!

Videre forsøker Brønnøysundregistrene  å bagatellisere praksisen ved å si at «det over mange år, er kun en eller to bedrifter som har fått reversert en sletting gjennom domstolen».

Hvis Brønnøysundregistrene hadde tenkt seg om først innen de fremla en slik påstand, ville de nok latt være å si akkurat dette som et argument til forsvar for sitt bedrag.

Tross alt, hvor mange i en slik situasjon ville kunne tro at Brønnøysundregistrene, samfunnets ryggrad og bindeledd mellom det offentlige og privat næringsliv, hvis motto er å skape tillit, med overlegg, kan gjøre slikt som dette?

Minst 50 000 feilaktige slettede bedrifter siste 10 år. Hvor mange menneskers personlige økonomiske liv er lagt i ruiner som følge av deres fordommer?

Ved å legge til grunn standardiserte modeller av analyser over systemsvikt (som ved Nav), vil disse vise at Brønnøysundregistrene sin praksis tilsier at mellom 2500 og 5000 bedrifter er slettet uriktig bare siste ti år. Det er tross alt menneskeskjebner det handler om her.

En bedrift starter ikke seg selv. Flesteparten av alle konkurser er forøvrig enkeltpersonforetak, ikke aksjeselskaper. Ingen blir ivaretatt, alle får samme behandling, og null veiledning.

Det Brønnøysundregistrene har gjort er et grovt tilfelle av systemsvikt.

I motsetning til Nav-sakene, har nemlig ledelsen ved Brønnøysundregistrene vært klar på at praksisen har vært ulovlig. Isteden for å korrigere har de støttet seg til at nesten ingen har fått reversert slettingen i domstolen.

At bare to av kanskje 100 000 bedrifter har fått reversert slettingen ved domstolsbehandling siste 20 år, er en statistisk umulighet, og er det beste beviset på systemsvikt å oppdrive.

Kanskje media vil skrive om dette nå?

Jarl-Gunnar Lier, har herved gjort sin samfunnsplikt. Nå må noen andre ta over stafettpinnen.

Jeg har en advokat med kunstig intelligens å produseres!