Granskning av domstolen påkrevd etter ny EØS skandale

Gårsdagens pressemelding om at Skatteetaten ikke har forholdt seg til EØS regelverket, der de har ilagt små oppstartsselskaper straffeskatt gjennom urettsvis å holde igjen nødvendig statsstøtte i Skattefunnordning med fatale konsekvenser, bør føre til granskning av domstolen som har medvirket til praksisen!

Jeg vil først innlede med å si at dette er en alvorlig sak. Mye tyder på at mange har blitt urettmessig straffeforfulgt som følge av feilaktig praktisering av lovgivningen rundt Skattefunnordningen og Kemnerkontoret utstrakte bruk av ufaglærte regnskapsførere som feilaktig har fått rollen «revisor» når de ikke har konsesjon som registrert eller statsautorisert revisor, det som i loven er benevnt som samfunnets tillitspersoner.

I en rettsstat som Norge er det uakseptabelt at verken domstolen eller Skatteetaten fanger opp slike feil, og utillatelig når dette i tillegg blir påpekt som et ledd i en pågående sak.

Dette må regjeringen og stortinget ta på det største alvor. Det er viktig at alle steiner snus for å avdekke hva som har skjedd, slik at alle kan trekke lærdom av de feil som er gjort.

Regjeringen har ennå ikke iverksatt tiltak for å følge saken. Et granskningsutvalg bør snarest settes sammen der de får mandat til å se på alle relevante sider for å avdekke hvordan feilen kunne skje og hvorfor den kunne pågå over så lang tid.

Videre bør statsministeren be domstolen og skatteetaten om analyser av sårbarheter knyttet til gjennomføring og praktisering av EU-retten i alle departementer og deres underliggende virksomheter.

Denne saken har aktualisert spørsmålet om hvordan vi inkorporerer forordninger i norsk rett, og om det gjøres på en hensiktsmessig måte. Det arbeidet som har blitt utført har tydeligvis ikke blitt fanget opp av verken skatteetat eller domstolen, som taler mer for interne kulturelle utfordringer enn kunnskapsløshet.  

Dette kan avklares meget enkelt ved å spørre et representativt utvalg av de som har blitt uskyldige  ofre.

Både granskningsutvalgets rapport og den nevnte gjennomgangen som nå må utføres, vil gi grunnlag for å vurdere om gjennomføringen av EU/EØS-rettslige forpliktelser bør gjøres på en annen måte, der domstolen anmodes om å ta steget inn i «ratingens» tidsalder.

Domstolen er en samfunnsinstitusjon, med dommere som samfunnstjenere, ikke samfunnsbødler. Det er ikke noen unnskyldning å behandle mennesker dårlig og uten respekt.

Innenfor justissektoren burde Riksadvokaten iverksatt en gjennomgang for å identifisere mulige uriktige domfellelser for å vurdere gjenopptakelse av disse.

Det er ikke etablert et særskilt rettshjelpstiltak som skal sikre fri rettshjelp i saker hvor ny behandling i hos domstolen ikke ender med full omgjøring til gunst for den det gjelder.

Rettshjelpstiltaket for personer som blir satt under begrenset råderett, må vare gratis. Når noen ikke har midler til å bruke på jurister, må staten dekke sakskostnader uten behovsprøving og egenandel, og gir rett til gratis juridisk bistand både til å vurdere og å fremme klage på nye vedtak, og til å vurdere og å fremme krav om erstatning for økonomisk tap.

EU- forordningen ble inkorporert i norsk rett i 2014, og i perioden fra oktober 2014 frem til i dag kan det være mange som har vært utsatt for det samme. I min sak har  Justis- og beredskapsdepartementet vært kjent med saken i 16 måneder helt frem til i dag.

Dette er min klare konklusjon